Ordliste

Uttalen er en grov norsk tilnærming. Thai er et tonespråk, og latinske bokstaver kan ikke gjengi tonene — to ord som ser like ut her, kan bety helt ulike ting. Se thai for nybegynnere for hvordan du kommer i gang.

Samme thailandske navn skrives ofte på fire måter i fire kilder. Vi har valgt den formen som er vanligst på skilt og kart i Chiang Mai.

Tempel og religion

chedi [tsjedi]

Klokkeformet eller kubisk byggverk som rommer relikvier. Tilsvarer stupa. Formen varierer sterkt mellom perioder og regioner. Lanna-arkitektur

chofa [tsjofa]

Den slanke, buede figuren ytterst på tempeltaket. Formen tolkes som en stilisert fugl.

ho trai [ho trai]

Biblioteket. Står ofte på søyler eller midt i en dam, for å beskytte palmebladmanuskriptene mot termitter og fukt.

mondop [mondop]

Kvadratisk bygning med spisst tak, som regel bygget over en hellig gjenstand eller et fotavtrykk.

naga [naga]

Slangevesenet som flankerer tempeltrapper. Du går bokstavelig talt opp langs ryggen på den. Doi Suthep

phi [pii]

Ånd. Åndetro er eldre enn buddhismen i området og lever side om side med den.

phra [pra]

Hedersord foran noe hellig — en buddhafigur, en munk, en relikvie. Derfor «Wat Phra That …»: tempelet med den hellige relikvien.

sala [sala]

Åpen paviljong med tak og uten vegger. Finnes både i templer og langs veier, som skyggeplass.

san phra phum [san pra pum]

Åndehuset som står utenfor nesten hver bygning i Thailand. Åndene som bodde på tomten får sitt eget hus når menneskene tar den i bruk.

sangha [sangha]

Munkefellesskapet, en av buddhismens tre tilflukter.

singha [singha]

Løvefigurene som vokter tempelinnganger. Samme ord som ølmerket.

tak bat [takk batt]

Almissegangen ved daggry, der munkene går ut med skål og folk gir mat. Ikke tigging — giveren opparbeider fortjeneste. Munkenes hverdag

that [tat]

Relikvie. «Phra That» betyr hellig relikvie, og inngår i navnet på templer som oppbevarer en.

ubosot [ubosot]

Ordinasjonshallen, der munker vies. Markert med åtte grensesteiner rundt. Kalles ofte bare «bot».

viharn [vihaan]

Forsamlingshallen i et tempel, der lekfolk kommer inn. Den største og mest utsmykkede bygningen på de fleste anlegg.

wai [wai]

Hilsenen med håndflatene sammen. Hvor høyt hendene holdes, og hvem som hilser først, følger status og alder. Kulturforskjeller

wat [vat]

Tempelanlegg. Ordet står foran nesten alle tempelnavn i Thailand, og et wat er både gudshus, kloster, skole og forsamlingssted. Munkenes hverdag

Steder og stedsnavn

amphoe [amphø]

Distrikt — administrativt nivå under provins. Hang Dong og Mae Rim er amphoe i Chiang Mai-provinsen.

ban [baan]

Landsby eller hus. Ban Tawai, Ban Haw. Hang Dong og Ban Tawai

changwat [tsjangvat]

Provins. Thailand har 76 pluss Bangkok.

doi [doi]

Fjell, på nordthailandsk. Derfor Doi Suthep, Doi Inthanon, Doi Pui. Doi Inthanon

kad [kad]

Marked, på nordthailandsk — der resten av landet sier «talat». Kad Luang er det lokale navnet på Warorot. Warorot Market

Lanna [lanna]

Riket som styrte Nord-Thailand fra 1200-tallet. Navnet betyr «en million rismarker». Området har eget språk, egen skrift og eget kjøkken. Lanna-riket forklart

mae [mæ]

Elv, i stedsnavn. Mae Ping, Mae Sa, Mae Kampong. Ordet betyr også «mor».

mueang [møang]

By eller bykjerne, historisk også et fyrstedømme. Skrives også muang.

nam [nam]

Vann. Inngår i «nam tok» (fossefall) og i utallige stedsnavn.

soi [soi]

Sidegate. Nummereres ut fra hovedgata, så «Nimmanhaemin Soi 3» er tredje sidegate. Bo i Nimman

talat [talaat]

Marked, på standardthai. «Talat sot» er ferskvaremarked. Ton Payom og lokalmarkedene

tham [tam]

Grotte. Tham Chiang Dao er den mest kjente i nord. Doi Chiang Dao

thanon [tanon]

Vei eller hovedgate. Forkortes ofte «Th.» på kart.

Mat og drikke

cha yen [tsja jen]

Thailandsk iste — sterkt trukket te med kondensert melk og mye is. Thailandske drikker

gaeng [gæng]

Karri eller suppe. Skrives også «kaeng».

jay [tsjææ]

Streng vegetarkost uten kjøtt, fisk, egg, melk og sterk løk. Et gult skilt med rødt tegn markerer jay-mat. Vegetar og vegansk

jok [tsjokk]

Tykk risgrøt, vanlig frokost. «Khao tom» er den tynnere varianten. Frokost og bakerier

kanom [kanom]

Samlebetegnelse for søtsaker og småkaker. Thailandske desserter

kapi [kapi]

Fermentert rekepasta. Grunnsmak i mange karrier og dipper.

khantoke [khantoke]

Det lave, runde bordet — og måltidet som serveres på det, med mange små retter. Khantoke

khao [khao]

Ris. Grunnordet i halve menyen. Samme lyd betyr også «fjell» og «hvit» med andre toner — et godt eksempel på hvorfor toner betyr noe.

khao niao [khao niao]

Klebrig ris. Standard i nord, spises med fingrene ved å forme en ball. Nordthailandsk mat

khao soi [khao soi]

Nord-Thailands mest kjente rett: karrisuppe med kokosmelk, myke eggnudler i og friterte nudler over. Khao soi

larb [laap]

Hakket kjøtt med urter, ristet ris og lime. Nordlig og nordøstlig spesialitet, finnes også i rå variant.

moo, gai, pla [muu, gai, plaa]

Svin, kylling, fisk. De tre ordene løser halvparten av alle menyer.

nam pla [nam plaa]

Fiskesaus. I nesten alt, også i retter som ser vegetariske ut. Matallergier i Thailand

nam prik [nam prikk]

Chilidipp støtt i morter. Bærer måltidet i nord, med rå grønnsaker og klebrig ris til. Nam prik

phet [pett]

Sterkt. «Mai phet» betyr «ikke sterkt», og er den mest nyttige setningen på en meny. Thai for nybegynnere

sai ua [sai ua]

Den nordthailandske pølsa, krydret med fersk karripasta, sitrongress og kaffirlime, grillet i spiral. Sai ua

som tam [som tam]

Papayasalat. Støtes i morter på bestilling, og styrken avtales der og da.

tom yam [tom jam]

Syrlig og sterk suppe med sitrongress, galangal og kaffirlime.

Transport og reise

CNX [see-en-eks]

Flyplasskoden for Chiang Mai internasjonale lufthavn, fire kilometer fra gamlebyen. Chiang Mai flyplass-guide

motosai [motosai]

Motorsykkeltaxi. Sjåførene har nummererte vester og står på faste hjørner.

rot daeng [rot dæng]

«Rød bil» — det lokale navnet på songthaew-ene i Chiang Mai. Slik kommer du deg rundt

rot fai [rot fai]

Tog. «Sathani rot fai» er jernbanestasjon. Tog og buss fra Bangkok

rot tu [rot tuu]

Minibuss. Standard transport mellom byer i nord. Fra Chiang Mai til Pai

songthaew [songtææo]

Delebil med to benker bak. I Chiang Mai er de røde og fungerer som byens kollektivtransport. Røde songthaew

tuk-tuk [tuk-tuk]

Trehjuls motorkjøretøy. Raskere enn songthaew, dyrere, og prisen avtales før avgang.

Folk, språk og skikk

akha, lisu, lahu [akha, lisu, lahu]

Tre andre fjellfolkgrupper i nord, hver med eget språk og egen drakt. Landsbybesøk

farang [farang]

Vestlig utlending. Nøytralt i de aller fleste sammenhenger — det er en beskrivelse, ikke et skjellsord.

hmong [mong]

En av de største fjellfolkgruppene i Nord-Thailand. Fjellfolkene

Inthakin [inthakin]

Byens egen seremoni i mai, rundt bysøylen i Wat Chedi Luang. Inthakin

jai yen [tsjai jen]

«Kaldt hjerte» — å beholde roen. Å heve stemmen taper ansikt for begge parter.

karen [karen]

Den største fjellfolkgruppen i Thailand, med opphav i grenselandet mot Myanmar. Kayan er en undergruppe. Langhalslandsbyene

khom loi [khom loi]

Papirlanternen som stiger med varm luft. Slippes under Yi Peng.

khop khun [khopp khun]

Takk. Med «khrap» eller «kha» etter, avhengig av hvem som snakker.

krathong [kratong]

Den flytende kurven av bananstamme, blader og blomster, med lys og røkelse.

kreng jai [kreng tsjai]

Å holde igjen for ikke å bry andre. Forklarer hvorfor et nei ofte kommer som et vagt ja. Kulturforskjeller

Loy Krathong [loi kratong]

Lysfesten der man setter flytende kurver på vannet. Faller på fullmåne i den tolvte månemåneden. Yi Peng eller Loy Krathong

mai pen rai [mai pen rai]

«Det gjør ingenting.» Brukes som unnskyld, vær så god, og som holdning til ting man ikke rår over.

phi og nong [pii og nong]

Eldre og yngre søsken — brukt om alle, ikke bare familie. Aldersforskjell styrer tiltale og forventninger.

sabai [sabai]

Behagelig, avslappet, i orden. «Sabai sabai» er en tilstand like mye som et svar.

sanuk [sanuk]

At noe er gøy eller har en lett tone. Et arbeid eller en samtale uten sanuk regnes som en dårlig ordning.

sawatdee [savatdii]

Hei og ha det. Menn legger til «khrap», kvinner «kha». Thai for nybegynnere

Songkran [songkran]

Thailandsk nyttår i midten av april. Renselsesritual med vann, som i Chiang Mai også er landets villeste vannfestival. Slik overlever du Songkran

Thai Yai [tai jai]

Shan-folket, med opphav i Myanmar. Sterkt til stede i Mae Hong Son og i nordthailandsk mat og arkitektur. Mae Hong Son-sløyfen

Yi Peng [jii peng]

Lanternefesten i nord, som faller samtidig med Loy Krathong. Papirlanterner sendes opp i luften. Yi Peng forklart

Praktisk og byråkrati

7-Eleven

Døgnåpen kjede som ligger tett i hele byen. Selger vann, SIM-påfyll, regnponcho og enkel mat, og fungerer som minibank og betalingspunkt.

90-dagers rapportering

Plikten for utlendinger på langtidsopphold til å melde adressen sin hver nittiende dag. Gjelder ikke vanlige turistopphold. 90-dagers rapportering og TM30

AQI [a-ku-i]

Luftkvalitetsindeks. Verdier over 150 regnes som usunt for alle, og Chiang Mai passerer det jevnlig i røykperioden. Luftkvaliteten i Chiang Mai

arbeidstillatelse

Kreves for arbeid utført i Thailand. Hva som regnes som arbeid når arbeidsgiveren er utenlandsk, er et område med lite presise svar. Jobbe fra Chiang Mai

baht [baat]

Thailands valuta, forkortet THB og skrevet ฿. Deles i 100 satang, som i praksis ikke brukes. Kontanter eller kort

nasjonalparkavgift

Inngangsavgift til thailandske nasjonalparker, med ulik sats for thailandske og utenlandske besøkende. Offisiell politikk, ikke overpris. Doi Inthanon

overstay

Å bli værende etter at innreisetillatelsen er utløpt. Gir dagbot og i verste fall innreiseforbud. Visum til Thailand

QR-betaling

Thailands utbredte betalingsmåte, knyttet til thailandsk bankkonto. Utenlandske kort fungerer sjelden. Bankkonto og penger

smokey season

Perioden fra februar til april da brenning av åkrer og skogbranner gir svært dårlig luft i hele Nord-Thailand. Hva er smokey season

TM30 [te-em-tretti]

Meldingen om hvor en utlending bor, som huseier eller hotell skal levere til immigrasjonsmyndighetene. 90-dagers rapportering og TM30

visumrun

Å reise ut av landet og inn igjen for å få ny innreisetillatelse. Reglene for hvor mange ganger dette godtas har blitt strammet inn over tid. Visumrun fra Chiang Mai