Reklamen for Chiang Mai er full av «hill tribe villages». Bildene viser fargerike drakter og sølvsmykker, og programmet lover autentisk kultur på en halv dag.
Virkeligheten er mer sammensatt, mer interessant og mer alvorlig enn brosjyrene. Denne artikkelen forsøker å gi deg bakgrunnen, slik at du forstår hva du faktisk ser hvis du drar på et landsbybesøk.
Først om begrepet
«Hill tribe» — på thai chao khao, fjellfolk — er en samlebetegnelse den thailandske staten har brukt om et titalls svært ulike folkegrupper som bor i høyereliggende områder i nord.
De har ikke felles språk, felles opprinnelse eller felles religion. Karen og Hmong har omtrent like mye til felles som nordmenn og tyrkere. Å omtale dem som én gruppe er omtrent like presist.
Mange innenfor disse gruppene bruker begrepet selv, og det er ikke ment som et skjellsord. Men det er verdt å vite at det er en ytre kategori, ikke en indre identitet, og at det bærer med seg et historisk syn på disse folkene som utenforstående.
De store gruppene
Karen
Den klart største gruppen i Thailand, med hovedtyngden langs grensen mot Myanmar. Karen har bodd i regionen lenge, mange er kristne etter misjonsvirksomhet på 1800- og 1900-tallet, andre er buddhister eller følger tradisjonell tro.
Karen driver tradisjonelt jordbruk i roterende system, og har en tekstiltradisjon der ugifte kvinner bærer hvit kjortel.
Merk: de såkalte «langhals»-kvinnene med messingringer om halsen tilhører Kayan, en undergruppe med tilknytning til Karen, og de fleste i Thailand er flyktninger fra Myanmar. Vi kommer tilbake til dette.
Hmong
Kom sørover fra Kina i løpet av 1800- og 1900-tallet. Bor tradisjonelt høyt, driver jordbruk, og har en sterk håndverkstradisjon med batikk og broderi.
Hmong er den gruppen du oftest møter nær Chiang Mai — landsbyen på Doi Pui rett over byen er hmong.
Akha
Kom sørover via Myanmar og Laos. Kjent for kvinnenes utstyrte hodeplagg med sølvmynter og perler, og for et system av muntlig slektshistorie der linjen kan resiteres mange generasjoner tilbake.
Akha har historisk vært blant de mest marginaliserte gruppene i Thailand.
Lahu, Lisu og Mien
Lahu er tradisjonelt jegere og jordbrukere, med sterke musikk- og danseformer.
Lisu har en påfallende fargesterk drakt og en velkjent nyttårsfeiring.
Mien, også kalt Yao, har en tradisjon med kinesisk skriftspråk i religiøse tekster, som skiller dem fra de andre gruppene.
Statsborgerskap er den viktigste saken. Et betydelig antall mennesker fra disse gruppene har historisk manglet thailandsk statsborgerskap, fordi familiene bodde i grenseområder da registrene ble opprettet. Uten statsborgerskap får man ikke fritt bevege seg mellom provinser, ikke eie land, ikke få full tilgang til helsevesen og utdanning, og ikke stemme. Thailand har gjennomført registreringsprogrammer, og situasjonen er bedre enn før, men den er ikke løst.
Hva som har skjedd de siste femti årene
Tre store endringer former hverdagen i fjellandsbyene i dag.
Opiumsomleggingen. Fram til 1970-tallet var opiumsvalmuen en viktig avling i fjellene, som del av den regionale opiumsøkonomien. Thailand gjennomførte fra 1970-tallet omfattende programmer, blant annet med kongelig initiativ, for å erstatte valmuen med kaffe, te, frukt, grønnsaker og blomster.
Det lyktes i stor grad, og det er grunnen til at du i dag kan kjøpe arabica-kaffe fra Nord-Thailand og jordbær fra Doi Pui.
Skogvern og arealkonflikt. Store deler av høylandet ble erklært verneområde eller nasjonalpark, ofte over landsbyer som allerede lå der. Det har skapt langvarige konflikter om bruksrett, jordbruk og bosetting. Den svidde marken i februar–mars henger sammen med dette bildet — se den arvede artikkelen om smokey season.
Utvandring til byene. Som overalt ellers flytter unge til byene for utdanning og arbeid. Mange landsbyer har i dag mest eldre og barn, og de unge kommer hjem i høytidene.
Om landsbybesøk
Dette er delen som krever ærlighet.
Det finnes gode besøk. Landsbyer med egne turismeprosjekter der overskuddet blir igjen, overnattingstilbud drevet av familier, kaffegårder som tar imot besøkende, og vandreturer som organiseres av folk fra området selv.
Og det finnes dårlige. Halvannen time i en landsby der du fotograferer folk i drakter, kjøper suvenirer og drar igjen, uten å ha snakket med noen. De er dårlige for deg, fordi du ikke lærer noe, og de er tvilsomme for landsbyen, fordi verdien i hovedsak går til operatøren.
Det verste tilfellet er landsbyene der Kayan-kvinner med halsringer stilles ut for besøkende mot inngangsbillett. Mange av disse kvinnene er flyktninger fra Myanmar med begrensede rettigheter og få alternativer. Om det er utnyttelse eller den beste av dårlige muligheter er det uenighet om, også blant kvinnene selv — men det er verdt å vite hva du betaler for før du gjør det.
Vi går gjennom hvordan du gjør et landsbybesøk skikkelig i landsbybesøk — slik gjør du det ordentlig.
Hvor du kan lære mer i byen
Highland People Discovery Museum i Ratchamangkla-parken sør i byen gir en grei innføring i gruppene, med gjenstander og forklaringer.
Chiang Mai National Museum har materiale om regionens historie.
Markedene. Warorot og søndagsmarkedet har boder drevet av folk fra fjellene, med tekstiler og sølvarbeid. Å kjøpe direkte er en enkel og god måte å bidra på. Se Warorot Market og den arvede artikkelen om Sunday Night Market.
Kaffegårdene nord for byen tar imot besøkende og drives i flere tilfeller av produsentene selv.
Se også museene i Chiang Mai.
Det du bør ta med deg
Fjellfolkene i Nord-Thailand er ikke et levende museum, og landsbyene er ikke kulisser. Dette er mennesker med mobiltelefon, motorsykkel og studielån, som også har en kultur og et språk de holder i hevd.
Møter du dem med den forutsetningen, blir besøket bedre. Både for dem og for deg.
Les videre
Langhalslandsbyene — hvorfor mange velger dem bort
Turer til landsbyer med kvinner som bærer messingringer om halsen selges over hele Chiang Mai. Her er hva situasjonen faktisk er, og…
Landsbybesøk i fjellene — slik gjør du det ordentlig
Hvordan du velger en tur som faktisk gagner landsbyen, hva du bør spørre operatøren om, hvordan du oppfører deg, og hvilke opplegg du…