Bildene henger i vinduet hos halvparten av turkontorene i Chiang Mai: kvinner med messingringer stablet om halsen. Turen selges som et møte med en gammel kultur.
Virkeligheten er mer komplisert, og det er verdt å vite hva den består i før du bestemmer deg.
Hvem det handler om
Kvinnene tilhører kayan-folket, en gruppe med opprinnelse i Kayah-området i Myanmar. Ringene bæres av noen kayan-kvinner som en del av tradisjonell drakt.
Ringene forlenger ikke halsen. De presser kragebeinet og ribbeina nedover. Effekten er visuell, ikke anatomisk i den forstand mange tror.
Mange kom til Thailand som flyktninger fra konflikt i Myanmar, fra 1980- og 90-tallet av.
Kjernen i problemet
Det som gjør dette annerledes enn et vanlig landsbybesøk, er kombinasjonen av tre ting.
Oppholdsstatus. Mange kayan i Thailand har ikke fullt statsborgerskap, og har hatt begrenset adgang til å flytte, arbeide og studere fritt utenfor landsbyene. Situasjonen har endret seg over tid og varierer fra sted til sted, men den har vært en reell begrensning.
Inntekten er billettbasert. Flere av landsbyene tar inngangspenger fra besøkende. Det betyr at det å bære ringene er knyttet til inntekt for landsbyen.
Besøket har ett innhold. Du kommer, du ser, du fotograferer, du kjøper et skjerf, du drar. Det er ingen felles aktivitet, ingen gjensidighet.
Kritikere har omtalt de mest tilrettelagte av disse landsbyene som utstillinger. Det er en hard formulering, men den peker på noe reelt: forholdet mellom besøkende og besøkt er ensidig på en måte det ikke er andre steder.
Motargumentet
Det finnes et motargument, og det bør tas på alvor.
Noen kayan-kvinner sier selv at de ønsker å bære ringene, at det er deres kultur, og at inntekten fra besøkende er bedre enn alternativene de har hatt.
Å boikotte betyr da at man fjerner en inntekt uten å tilby noe annet.
Poenget er at du ikke kan avgjøre dette fra et turkontor i Chiang Mai. Forholdene varierer mellom landsbyer, og du får ikke vite hvilke du besøker før du er der.
Hva du kan gjøre i stedet
Velg en tur der landsbybesøket ikke er hovedpoenget. En trekking der dere overnatter hos en familie, spiser sammen og går videre, har en helt annen dynamikk. Se trekking — slik velger du tur.
Spør konkret hva landsbyen får. En operatør som svarer med en sum og en ordning, er verdt å høre på. En som svarer generelt, er det ikke.
Lær hvem folkene er først. Se fjellfolkene i Nord-Thailand, som går gjennom de ulike gruppene og hvorfor de bor der de bor.
Les hvordan du oppfører deg i landsbybesøk — slik gjør du det ordentlig.
Hvis du likevel drar
Det er et legitimt valg, og denne artikkelen er ikke en formaning.
Betal det landsbyen ber om, og kjøp gjerne noe i tillegg.
Spør før du fotograferer. Hver gang, hver person.
Ikke behandle folk som motiv. Snakk med dem hvis dere har et felles språk. Mange snakker thai og noe engelsk.
Ikke ta med barn på ringene. Spørsmål om når ringene settes på, hvem som bestemmer det, og hva som skjer om de tas av, er ikke småprat.
Hvorfor vi tar det opp
Det ville vært enklere å la være. Turene selges, folk drar, og det er ikke ulovlig.
Men en reiseguide som ikke sier fra om at et populært programpunkt er omstridt, gjør leseren en dårlig tjeneste. Du bør få vite det før du står der, ikke etterpå.
Det samme prinsippet ligger bak hvordan vi skriver om dyreopplevelser. Se hvorfor du ikke bør ri på elefant og dyreopplevelser i Chiang Mai.
Hvordan turene selges
Det er verdt å kjenne igjen språket, fordi det ofte skjuler hva du faktisk kjøper.
«Long neck village» er den vanligste betegnelsen, og den er i seg selv en beskrivelse av folk som severdighet.
«Kulturlandsby» eller «hill tribe village» brukes om anlegg der flere grupper er samlet på ett sted for besøk. Det er ikke landsbyer folk har bygget for å bo i — det er anlegg.
«Inkludert i turen» betyr som regel at inngangspengene er lagt inn i prisen. Spør likevel hvor mye det utgjør og hvem som får dem.
«Autentisk» sier ingenting. Ordet brukes like ofte om det ene som det andre.
Hva du bør vite om ringene
Noen praktiske fakta som ofte gjengis feil.
De settes på gradvis, over år, med flere ringer lagt til etter hvert.
De kan tas av. Halsen kollapser ikke, men muskulaturen er svekket etter lang tid, og mange opplever ubehag i en periode.
Ikke alle kayan-kvinner bærer dem. Bruken varierer mellom familier og steder, og den har vært synkende i Myanmar.
Betydningen forklares ulikt — skjønnhet, identitet, beskyttelse, gruppetilhørighet. Det finnes ikke én autoritativ forklaring, og du bør være skeptisk til guider som gir deg en.
Hvis du vil støtte noe konkret
Vil du at pengene skal ha en tydelig adresse, finnes det bedre måter enn en inngangsbillett.
Kjøp håndverk direkte fra den som lagde det, til den prisen hun ber om.
Overnatt i en landsby gjennom et opplegg der vertsfamilien betales direkte.
Bruk lokale guider fra fjellfolkene selv.
Se landsbybesøk — slik gjør du det ordentlig for hvordan et slikt besøk kan legges opp.
Les videre
Fjellfolkene i Nord-Thailand — hvem er de egentlig?
Karen, Hmong, Akha, Lahu, Lisu og Mien. En ærlig innføring i folkegruppene i fjellene rundt Chiang Mai — historie, språk og…
Landsbybesøk i fjellene — slik gjør du det ordentlig
Hvordan du velger en tur som faktisk gagner landsbyen, hva du bør spørre operatøren om, hvordan du oppfører deg, og hvilke opplegg du…