Etter det fjerde tempelet begynner de å ligne på hverandre. Gull, drager, taket, en buddha, en klokke.
Det er der de fleste slutter å se. Og det er synd, for tempelanleggene i Chiang Mai er full av informasjon — om hvem som bygget dem, når, med hvilke penger, og under hvilken innflytelse.
Denne artikkelen gir deg vokabularet. Etterpå ser du noe annet.
Delene i et tempelanlegg
Et wat er ikke én bygning. Det er et innhegnet område med flere, og hver har sin funksjon.
Viharn
Forsamlingshallen, og som regel den største og mest påkostede bygningen. Her sitter lekfolk under seremonier, og her står hovedbuddhaen.
Kjennetegn: åpen eller halvåpen front, brede trapper opp, rikt utsmykket gavl.
Dette er bygningen du går inn i.
Ubosot
Ordinasjonshallen, der munker vies. Mindre, mer lukket, og ofte omgitt av åtte grensesteiner — sema — som markerer det innviede området.
I mange nordthailandske templer er ubosot lukket for besøkende, eller åpen bare for menn.
Chedi
Det tårnformede monumentet, også kalt stupa. Inneholder relikvier — av Buddha, av en betydelig munk, eller av en konge.
Chedien er ofte den eldste delen av anlegget, og den som forteller mest om alderen.
Ho trai
Biblioteket, der de hellige tekstene på palmeblad ble oppbevart. Bygget hevet på pilarer eller på en høy sokkel, ofte over vann, for å beskytte mot insekter og fukt.
Wat Phra Singh har et av de vakreste eksemplene i Thailand.
Ho rakhang
Klokketårnet.
Kuti
Munkenes boliger, i den delen av anlegget som ikke er ment for besøkende.
Taket — det som skiller nord fra sentrum
Dette er den enkleste måten å kjenne igjen Lanna-stil på.
Taket faller i trinn. I stedet for én sammenhengende takflate er taket delt i to eller tre nivåer, med et lavere tak som stikker ut under det høyere, og gjerne i flere lag på hver side.
Vinkelen er slakere enn i sentralthailandsk arkitektur, og taket strekker seg lenger ned. Resultatet er en bygning som virker lav, bred og tung — mot Bangkok-tempelenes høye, spisse silhuett.
Hvorfor: mer nedbør og et kaldere klima, sammen med en byggetradisjon i tre framfor mur.
Detaljene på taket
Chofa — den svungne figuren på mønet, formet som et fugleneb. Regnes å forestille Garuda, den mytiske fuglen.
Bai raka — de taggete listene langs takkanten, som forestiller nagaens rygg.
Hang hong — den utstikkende formen ved takfoten, ofte utformet som en flerhodet naga.
Naga — slangevesenet, som ligger langs trappene opp til hallen med hodene nederst. Nagaen vokter, og trappen mellom dem er en overgang fra det verdslige til det hellige.
Ved Doi Suthep løper nagaene langs alle de 306 trinnene.
Kalae er nordens signatur. De kryssede treplankene som stikker opp over mønet i X-form, kalt kalae, finnes på tradisjonelle Lanna-hus og på enkelte tempelbygg. De er blitt et symbol på nordthailandsk byggeskikk, og du ser dem gjengitt overalt i Chiang Mai — på skilt, i logoer og på nybygg. Opprinnelsen er omdiskutert; forklaringene spenner fra praktisk takkonstruksjon til beskyttelse mot onde ånder.
Chedi-formene
Chedien forteller mest om alder og påvirkning.
Klokkeformet med rund base — den lankesiske formen, som kom via Sukhothai. Vanlig i hele Thailand.
Firkantet med nisjer i flere etasjer — monsk arv fra Hariphunchai. Wat Chamathewi i Lamphun er hovedeksempelet. Se Lamphun — den eldste byen.
Trappepyramide med avkuttet topp — Wat Chedi Luang i Chiang Mai, som ble skadet i et jordskjelv på 1500-tallet og aldri gjenoppbygget i full høyde.
Forgylt og glatt, klokkeformet med høy spir — den senere Lanna-stilen, som på Doi Suthep.
Materialene
Teak er Nord-Thailands byggemateriale. Regionens rikdom kom fra tømmer, og de eldste tempelbygningene er reist i massivt teak med søyler i ett stykke.
Wat Phan Tao i gamlebyen er bygget av teakplater som opprinnelig var en kongelig residens — en av de fineste trebygningene i byen. Se den arvede artikkelen om Wat Phan Tao.
Lakk og forgylling — mønstre påført med gullblad på svart eller rød lakk, ofte i blomsterranker.
Speilmosaikk — små biter farget glass som fanger lyset. Utbredt fra 1800-tallet.
Sølv — Wat Sri Suphan i sølvsmedkvarteret har en ubosot dekket i pregede sølvplater. Se den arvede artikkelen om Wat Sri Suphan.
Buddhafigurene
Holdningen betyr noe.
Sittende med høyre hånd ned mot bakken — «kaller jorden til vitne», øyeblikket før oppvåkningen. Den vanligste.
Sittende i meditasjon, begge hender i fanget.
Stående med håndflaten fram — «stopper», enten regnet eller en konflikt.
Liggende — inngangen til nirvana ved døden.
Gående — særegen for Sukhothai-stilen, sjeldnere i nord.
Ukedagsbuddhaer: rundt mange chedier står åtte figurer, én for hver ukedag med onsdag delt i to. Thailendere vet hvilken ukedag de er født på og ofrer ved sin egen. Spør noen hvilken som er din — det er en enkel samtalestarter.
Slik bruker du dette
Neste tempel du går inn i, still deg tre spørsmål:
1. Hvilken form har chedien? Det sier noe om alder og påvirkning.
2. Hvor mange trinn faller taket i? Flere trinn og rikere gavl betyr som regel mer velstand bak byggingen.
3. Er hovedbygningen i tre eller mur? Tre betyr eldre nordthailandsk tradisjon.
Tre spørsmål, og tempelet slutter å være «enda et tempel».
Videre
Lanna Folklife Museum i gamlebyen har rekonstruksjoner og modeller som forklarer nettopp dette, og er den beste timen du kan bruke før en tempelrunde. Se museene i Chiang Mai.
Historien bak finner du i Lanna-riket forklart.
Oppførselen går vi gjennom i tempeletikett i Thailand.
Hvilke templer du bør begynne med, tar den arvede artikkelen om templene du bør besøke første gang.
Les videre
Kunst og gallerier i Chiang Mai
Chiang Mai har et uvanlig stort kunstmiljø for byens størrelse. Her er galleriene som er verdt å oppsøke, og hvordan du finner ut hva…
Lanna folkelivsmuseum — Lanna-kulturen forklart
Lanna folkelivsmuseum viser hverdagslivet i Nord-Thailand gjennom oppbygde scener. Her er hva du får ut av det, og hvorfor du bør gå…
Museene i Chiang Mai — hvilke er verdt tiden?
Chiang Mai har et titalls museer. Vi går gjennom de som faktisk er verdt et besøk, hva de koster og hvor lang tid du bør sette av.