De aller fleste feilene turister gjør i thailandske templer er ikke uttrykk for respektløshet. De er uttrykk for at ingen har fortalt dem hva reglene er. Det er lett å fikse, og det tar fem minutter å lese seg opp.
Chiang Mai har over tre hundre aktive templer innenfor bygrensen. Aktive betyr at det bor munker der, at folk kommer for å be, og at det holdes seremonier. Du er velkommen i nesten alle, gratis eller mot en liten avgift — men du er gjest i noens gudshus, ikke besøkende i et museum.
Kleskoden
Regelen er enkel: skuldre og knær skal være dekket. Det gjelder alle, uansett kjønn, uansett hvor varmt det er.
I praksis betyr det:
- T-skjorte med ermer er greit. Singlet er ikke.
- Bukser eller skjørt som når nedenfor kneet. Shorts som slutter over kneet er ikke greit, heller ikke om de er «pene».
- Ingen gjennomsiktige stoffer, og ingen topper som viser magen.
- Hodeplagg tas av når du går inn i en bygning.
De store templene — Doi Suthep, Wat Phra Singh, Wat Chedi Luang — låner ut eller leier ut sjal og omslagsskjørt ved inngangen. Det koster gjerne tjue baht, eller er gratis mot depositum. Men regn ikke med det på de mindre templene, og det er uansett bedre å komme riktig kledd enn å bli pakket inn i et lånt tøystykke.
Det praktiske trikset: ha et lett sjal eller en tynn sarong i sekken. Den veier ingenting, funker som skjerf i klimaanlegget, og gjør at du kan gå inn i hvilket som helst tempel du kommer forbi uten planlegging.
Skoene
Sko tas av før du går inn i en bygning. Ikke i tempelgården — der går du med sko — men før du setter foten på gulvet i en viharn, ubosot eller annen hall.
Det er nesten alltid tydelig hvor grensen går: det står en hylle, det ligger sko på trappa, eller det er et skilt. Er du usikker, se hva andre gjør.
Sandaler som er lette å ta av og på sparer deg for mye kluss. Skal du opp de 306 trinnene til Doi Suthep i sandaler, bør de ha reim bak hælen.
Inne i hallen
Ikke pek føttene mot Buddha. Dette er den regelen flest bryter uten å tenke over det. Føttene regnes som den laveste og urenest delen av kroppen, og å strekke dem ut mot en buddhafigur — eller mot en munk, eller mot et menneske for den saks skyld — er direkte uhøflig.
Løsningen er den sittestillingen thaiene kaller phap phiap: du sitter på gulvet med begge bena bøyd bakover mot samme side, slik at føttene peker vekk fra alteret. Det er uvant i begynnelsen og litt vondt i hoftene, men det er den riktige måten.
Alternativt kan du sitte på kne. Å sitte i skredderstilling er akseptert for besøkende mange steder, men den bøyde stillingen er tryggere.
Ikke snu ryggen til hovedfiguren når du går ut. Trekk deg heller litt bakover før du snur.
Hold hodet lavere enn buddhafigurene og lavere enn munkene når du beveger deg forbi noen som sitter og ber. I praksis: bøy deg litt.
Munker
Munker følger 227 regler, og noen av dem angår deg.
Kvinner skal ikke berøre en munk, og heller ikke gi noe direkte i hånden hans. Skal du gi noe, legger du det på et bord, en duk eller et brett — munken tar det derfra. Dette gjelder også utilsiktet berøring, for eksempel i en trang songthaew. Setter du deg ved siden av en munk på bussen, er det høflig å flytte seg.
Menn kan gi direkte i hånden, men gjør det med begge hender eller høyre hånd med venstre hånd støttende under.
Hilsen: du kan gjøre en wai — håndflatene sammen foran brystet, lett bukk. En munk gjengjelder ikke wai, og det er ikke uhøflig av ham. Det er slik det skal være.
Fotografering: spør. De aller fleste sier ja, mange gjerne. Ikke bruk blits under en seremoni.
Almisserunden om morgenen
Mellom halv seks og sju om morgenen går munkene ut med almissebollen sin. Dette er ikke tigging, det er en daglig utveksling: legfolk får anledning til å gjøre fortjeneste, munkene får dagens mat.
Vil du delta, kan du kjøpe en ferdig sett med ris og mat fra en av bodene langs ruten. Ta av deg skoene, stå eller knel, legg maten i bollen uten å berøre munken, og trekk deg tilbake. Munken velsigner, du takker ikke — det er du som har mottatt noe.
Vil du bare se på, gjør det på avstand og uten å blokkere. Det er en helt vanlig morgen for dem som deltar.
Ting du ikke bør gjøre
- Ikke klatre på buddhafigurer eller chedier, ikke engang for et bilde.
- Ikke ta med buddhahoder ut av landet. Det er ulovlig å eksportere buddhafigurer og -hoder uten tillatelse, og tollen på Suvarnabhumi tar dem.
- Ikke ha på deg tatoveringer eller klær med buddhamotiv på en dekorativ måte. Thailandske myndigheter har egne kampanjer mot dette, og det oppfattes som støtende.
- Ikke snakk høyt eller ta telefonen inne i en hall.
- Ikke gi penger til barn eller voksne som tigger på tempelområdet. Bruk donasjonsboksen.
Donasjon
De fleste templer i Chiang Mai er gratis. Noen av de mest besøkte tar inngang for utlendinger — typisk mellom tjue og femti baht. Der det ikke er inngang, står det donasjonsbokser, og et bidrag på tjue til hundre baht er både vanlig og velkomment. Pengene går til vedlikehold, som i et anlegg med teak og bladgull er en evig utgift.
Vil du legge opp en tempelrunde, har vi en egen artikkel om hvilke templer du bør besøke første gang — og en oversikt over templene som er gratis.
Og en siste ting
Ingen kommer til å kjefte på deg. Thailandsk høflighet gjør at feil som regel blir møtt med et smil og en vennlig gest, ikke med irettesettelse. Det gjør det bare desto viktigere å vite reglene selv — for du får sjelden beskjed om at du har trådt feil.
Les videre
Munkenes hverdag — hva skjer egentlig i et tempel
Templene i Chiang Mai er boliger, ikke bare severdigheter. Her er døgnet til en munk, hva kappene betyr, og reglene som gjelder deg.
Wat Jed Yod — tempelet med de sju spirene
Wat Jed Yod ligger utenfor bymuren og ser ikke ut som noe annet tempel i Chiang Mai. Her er historien bak formen og gudefigurene på…
Wat Ku Tao — chedien som ser ut som stablede meloner
Wat Ku Tao har Chiang Mais merkeligste chedi: fem runde kuler i glassert keramikk. Her er hva formen betyr og hvor den kommer fra.