Du går inn i et tempelområde i Chiang Mai. Noen feier. Noen henger opp klesvask. En sitter med telefonen i skyggen. To yngre gutter i oransje går forbi med bøtter.
Dette er ikke kulisser. Templet er et bosted, og de du ser er folk på hjemmebane. Å forstå hva som faktisk foregår gjør besøket bedre — og gjør det mye lettere å oppføre seg riktig.
Døgnet
Før soloppgang. Dagen begynner tidlig, ofte rundt halv fem, med resitasjon og meditasjon i hovedhallen.
Ved daggry. Munkene går ut i nabolaget med almisseskål. Folk står klare langs gata med ris, mat og drikke. Dette er ikke tigging — det er en utveksling der giveren opparbeider fortjeneste. Munken sier ikke takk, fordi det ikke er en gave i vanlig forstand. Det overrasker mange nordmenn første gang de ser det.
Formiddag. Dagens siste måltid spises før klokka tolv. Etter det spiser ikke munkene mer den dagen. Drikke er tillatt.
Ettermiddag. Studier, undervisning, vedlikehold av bygningene, seremonier for lokalbefolkningen. Mange yngre munker går på skole eller universitet.
Kveld. Resitasjon igjen, ofte i sekstiden. Det er en av de fineste tingene å få med seg hvis du er i nærheten av et tempel da — du hører det lenge før du ser noe.
Hvem er de oransje
Det er en utbredt misforståelse at alle i kappe er munker for livet.
I Thailand er det vanlig å være munk i en avgrenset periode — noen uker, en regntid, et par år. Det gjøres ved overgang til voksenlivet, etter et dødsfall i familien, eller rett og slett fordi man vil. En thailandsk mann du møter i en helt annen sammenheng kan godt ha gått i kappe i tre måneder for ti år siden.
Fargene varierer. Alt fra sterkt oransje til mørk okergul og brunrødt. Fargen henger sammen med tradisjonslinje og med hvor kappen kommer fra, ikke med rang.
Novisene er de yngste, ofte i tenårene. Mange kommer fra fjellandsbyer der tempelet er den beste tilgangen til skolegang. Det er en av grunnene til at templene i Nord-Thailand har så mange unge. Se fjellfolkene i Nord-Thailand for bakgrunnen.
Reglene som gjelder deg
Kvinner berører ikke munker. Ikke håndtrykk, ikke en hånd på skulderen, ikke rekke noe direkte i hånden. Skal du gi noe, legger du det ned eller gir det til en mann. Dette er ikke en vurdering av deg — det er en regel munken selv er bundet av, og han vil sette pris på at du kjenner den.
Ikke sitt høyere enn en munk. I praksis: sitter han på gulvet, setter du deg på gulvet.
Føttene peker ikke mot Buddha eller mot folk. Sitt med bena bøyd bakover til siden.
Spør før du fotograferer folk. Bygninger er fritt fram. Mennesker er det ikke.
Hele listen står i tempeletikett i Thailand, og de bredere kulturforskjellene i kulturforskjeller nordmenn bør kjenne.
Snakk med dem
Flere templer i Chiang Mai har ordninger der munker møter besøkende for samtale. Det er delvis for deg og delvis for dem — de trener engelsk.
Det er den beste måten å få svar på det du lurer på, og det koster ingenting. Se munkeprat i Chiang Mai.
Spør om hverdagen. «Hvordan er en vanlig dag for deg?» gir bedre samtaler enn store spørsmål om buddhismen. Du får konkrete svar om mat, søvn, skole og savn, og det er langt mer interessant enn en lærebokframstilling.
Når templet er i bruk
Kommer du midt i en seremoni, kan du bli. Sett deg bakerst, vær stille, ikke gå fram foran de som deltar, og la blitsen være.
Merkedagene fyller templene skikkelig. Se thailandske helligdager forklart og Inthakin — byens egen seremoni for når det skjer.
Vil du prøve selv
Noen templer i og rundt Chiang Mai tar imot utlendinger på kortere opphold. Det er ikke turisme, og det er ikke behagelig, men det er mulig. Vi går gjennom hva det innebærer i tempelopphold for utlendinger.
Hvorfor dette er verdt å vite
Chiang Mai har flere hundre templer. Besøker du dem som bygninger, blir de fort like.
Ser du dem som steder folk bor og arbeider, endrer opplevelsen seg. Du legger merke til klesvasken, kattene, kjøkkenet bak hovedhallen, guttene som gjør lekser ved et plastbord. Det er den byen som faktisk er der, og den er mer interessant enn den forgylte.
Almissegangen — hvis du vil se den
Dette er det mest slående å få med seg, og det krever bare at du står opp.
Tidspunkt: rundt daggry, altså mellom halv seks og halv sju avhengig av årstid.
Hvor: utenfor et hvilket som helst tempel i et boligstrøk. Gamlebyen fungerer, men nabolagene utenfor muren er bedre — der er det færre tilskuere.
Hva som skjer: munkene går i rekke, barbeint, med skål. Folk står klare, tar av skoene, legger mat i skålen, og bøyer hodet mens munken resiterer.
Din rolle: stå litt unna, la blitsen være, og ikke gå i veien for rekka. Vil du delta, kan du kjøpe et sett med mat på et marked og spørre en lokal om det er greit. De fleste hjelper deg gjerne.
Ikke gjør dette: stå midt i gata med telefonen på strak arm mens folk ber. Det er den vanligste feilen besøkende gjør i Chiang Mai.
Hva munkene ikke kan
Reglene munker lever etter er mange, og noen av dem forklarer oppførsel som ellers virker rar.
De håndterer ikke penger direkte. Derfor har templene lekfolk som tar imot donasjoner.
De spiser ikke etter middag. Derfor er invitasjoner til kveldsmat utelukket.
De er ikke alene med en kvinne. Derfor foregår munkeprat i åpne rom med flere til stede.
De ber ikke om noe direkte. Derfor får du aldri et spørsmål om penger fra en munk — og derfor bør du være skeptisk hvis noen i kappe stopper deg på gata og ber om noe. Se er Chiang Mai trygt.
Les videre
Wat Jed Yod — tempelet med de sju spirene
Wat Jed Yod ligger utenfor bymuren og ser ikke ut som noe annet tempel i Chiang Mai. Her er historien bak formen og gudefigurene på…
Wat Ku Tao — chedien som ser ut som stablede meloner
Wat Ku Tao har Chiang Mais merkeligste chedi: fem runde kuler i glassert keramikk. Her er hva formen betyr og hvor den kommer fra.
Munkeprat i Chiang Mai — slik fungerer Monk Chat
Flere templer i Chiang Mai tilbyr Monk Chat, der du kan snakke med unge munker på engelsk. Her er hvor, når og hva du kan spørre om.