Av alt du kan gjøre i Chiang Mai som ikke koster noe, er dette det som gir mest igjen: du setter deg ned ved et bord i en tempelgård og snakker en time med en ung munk som gjerne vil øve på engelsken sin.
Det heter Monk Chat, det har eksistert siden nittitallet, og det er langt mindre høytidelig enn navnet skulle tilsi.
Hva det egentlig er
De fleste unge munkene i Chiang Mai er ikke munker for livet. Mange er gutter og unge menn fra fjellandsbyer eller fattige familier i nord, som har gått inn i klosteret fordi det gir gratis skolegang og et sted å bo. Noen blir i ordenen, mange går ut igjen etter noen år.
Engelsk er nøkkelen til videre utdanning og jobb. Monk Chat er derfor en avtale som går begge veier: du får spørre om buddhisme, klosterliv og hverdag, de får en time med en person som snakker engelsk uten å være lærer.
Det betyr også at du ikke skal føle deg som en som forstyrrer. Du gjør dem en tjeneste.
Hvor du finner det
Wat Chedi Luang har den mest kjente ordningen, med bord satt opp i gården på ettermiddagene. Det er skiltet, og du bare setter deg. Dette er det enkleste stedet å begynne, midt i gamlebyen.
Wat Suan Dok, vest for muren ved det buddhistiske universitetet, har en mer organisert variant knyttet til studentene der. De har også lengre meditasjonskurs som går over flere dager.
Wat Srisuphan, sølvtempelet sør for vollgraven, har hatt tilbud enkelte kvelder.
Tidene endrer seg med semestre og helligdager, så sjekk skiltet ved inngangen samme dag. Som hovedregel er ettermiddagene mellom klokka ett og seks det aktuelle vinduet, og det er sjelden noe tilbud på buddhistiske helligdager.
Hvordan det foregår
Du setter deg ned. Som regel kommer det én munk, av og til to, ofte i tjueårene. Samtalen begynner nesten alltid med at han spør hvor du kommer fra — og Norge er et land de fleste kjenner til, men få har møtt noen fra.
Derfra går det som samtaler gjør. Det er ingen agenda, ingen presentasjon, ingen oppfordring til å konvertere til noe som helst. Buddhismen driver ikke misjon på den måten.
En time går fort. Vil du gå før, sier du bare det.
Hva du kan spørre om
Alt, egentlig. Men noen spørsmål gir bedre samtaler enn andre:
- Hvordan er en helt vanlig dag her? (Svaret starter som regel rundt klokka halv fem om morgenen.)
- Hva spiser dere, og hvorfor ikke etter middag?
- Hvordan ble du munk, og hva sa familien din?
- Hva er forskjellen på buddhismen her og den i for eksempel Japan eller Tibet?
- Hva synes du om alle turistene i byen?
- Hva skal du gjøre etterpå — blir du i ordenen?
Det siste spørsmålet er ofte det som åpner samtalen skikkelig, fordi det handler om ham og ikke om institusjonen.
Hva du bør unngå
- Ikke gjør det til en religionsdebatt. Du er ikke der for å teste noens tro.
- Ikke spør om politikk eller kongehuset. Munker holder seg formelt utenfor politikk, og temaet er dessuten juridisk sensitivt i Thailand.
- Ikke ta bilder uten å spørre, og ikke be om selfie før samtalen er over.
Reglene som gjelder ved bordet
De samme som ellers i tempelet, med én som er ekstra viktig:
Kvinner skal ikke berøre munken eller rekke noe direkte til ham. Ved Monk Chat sitter man derfor gjerne med bordet mellom seg. Skal du gi ham noe — en penn, en lapp, en donasjon — legger du det på bordet.
Kle deg som du ville gjort ellers i tempelet: skuldre og knær dekket. Ta av deg solbriller. Og sitt slik at føttene ikke peker mot ham.
Det koster ingenting. Monk Chat er gratis. Det står som regel en donasjonsboks til templet i nærheten, og et bidrag er hyggelig, men ikke forventet. Ikke gi penger direkte til munken.
Hvis du vil gå lenger
Wat Suan Dok arrangerer to- og tredagers retreater ved et meditasjonssenter utenfor byen, der Monk Chat-munker er verter og guider. Du bor enkelt, står tidlig opp, spiser to måltider og mediterer resten av dagen. Det er en helt annen inngang til det samme, og flere som har tenkt seg på «en samtale» ender opp der noen dager senere.
Vi går grundigere gjennom alternativene i seksjonen om yoga, meditasjon og retreat.
Hvorfor det er verdt det
Fordi det er den eneste anledningen de fleste besøkende får til å snakke ordentlig med noen som bor i Chiang Mai, uten at det er en transaksjon. Ingen skal selge deg noe. Du får høre hvordan det er å stå opp klokka halv fem, gå almisserunde barbeint på asfalt som ennå ikke er varm, og hva han egentlig håper å bli når han er ferdig med studiene.
Det er også en påminnelse om at templene du går rundt i og fotograferer er noens arbeidsplass og hjem. Har du lest tempeletiketten på forhånd, går resten av seg selv.
Les videre
Munkenes hverdag — hva skjer egentlig i et tempel
Templene i Chiang Mai er boliger, ikke bare severdigheter. Her er døgnet til en munk, hva kappene betyr, og reglene som gjelder deg.
Wat Jed Yod — tempelet med de sju spirene
Wat Jed Yod ligger utenfor bymuren og ser ikke ut som noe annet tempel i Chiang Mai. Her er historien bak formen og gudefigurene på…
Wat Ku Tao — chedien som ser ut som stablede meloner
Wat Ku Tao har Chiang Mais merkeligste chedi: fem runde kuler i glassert keramikk. Her er hva formen betyr og hvor den kommer fra.