De fleste templene i Chiang Mai følger samme formspråk: spisse tak i lag, forgylte gavler, en klokkeformet chedi bak. Wat Jed Yod gjør ingen av delene, og det er hele poenget med å dra dit.
Tempelet ligger like nordvest for gamlebyen, på andre siden av ringveien, og de fleste kjører rett forbi uten å vite hva som ligger der.
Bygningen som ikke ligner
Hovedbygget er en massiv, firkantet steinblokk med sju spir på taket. Ikke sju tårn — sju avlange, tettstilte spir som stikker opp fra en flat plattform. «Jed yod» betyr rett og slett «sju spir».
Formen er ikke thailandsk i utgangspunktet. Den er en gjengivelse av Mahabodhi-tempelet i Bodh Gaya i India, stedet der Buddha etter tradisjonen ble opplyst. Kopien ble reist på 1400-tallet, da Chiang Mai var på sitt mektigste og kongen ville gi byen et anlegg med direkte linje tilbake til opphavet.
Slik ser du det: gå rundt bygget én gang før du går inn. Formen gir ikke mening forfra. Det er fra hjørnet du ser hvordan de sju spirene står i forhold til hverandre.
Gudefigurene på ytterveggene
Det er ytterveggene som gjør Wat Jed Yod verdt turen.
Hele bygget er dekket av stukkaturfigurer i relieff — himmelvesener som sitter med bena i kryss, hendene samlet, ansiktene vendt litt til siden. De er sterkt slitt av flere hundre år med monsun, og nettopp derfor virker de levende. Der en nyrestaurert figur er glatt og lik alle andre, har disse fått hvert sitt uttrykk av forfallet.
Se på hendene. Ingen to par er stilt likt.
Best lys: sen ettermiddag, når sola står lavt nok til å kaste skygge i relieffene. Midt på dagen flater alt ut.
Chedien og de gamle trærne
Bak hovedbygget ligger en stor chedi fra samme periode, og rundt den står et titalls svære trær som gir skygge over hele området. Det er dette som gjør stedet så påfallende stille. Du hører trafikken fra ringveien som en fjern lyd, ikke som støy.
Anlegget rommer også et gravmæle for kong Tilokaraj, mannen som fikk tempelet bygget, og som samlet et buddhistisk kirkemøte her på 1400-tallet.
Hvorfor det er så få folk
Tre grunner.
Tempelet ligger utenfor gangavstand fra gamlebyen. Det står sjelden på dagsturprogrammene, fordi det ikke fotograferer seg like lett som de forgylte templene. Og navnet er vanskelig — mange kaller det Wat Chet Yot, andre bruker det formelle navnet Wat Photharam Maha Wihan.
Resultatet er at du ofte har stedet nesten for deg selv, midt i en by som ellers er full av folk. Det er en sjelden ting i Chiang Mai.
Praktisk
Hvor: nordvest for gamlebyen, nær Chiang Mai nasjonalmuseum. Fem–ti minutter med rødbil eller Grab fra Tha Phae-porten.
Inngang: gratis. En donasjonsboks står ved inngangen til hovedbygget.
Tid: en halvtime holder hvis du bare skal se. En time hvis du liker detaljer.
Kle deg: dekkede skuldre og knær, som i alle templer. Se tempeletikett i Thailand.
Kombiner med: museene i Chiang Mai — nasjonalmuseet ligger få hundre meter unna — og Wat Suan Dok, som er en kort tur i samme retning.
Hvis du bare skal se ett tempel utenfor muren
Da er ikke dette svaret. Doi Suthep er det, uten sammenligning.
Men hvis du har sett tre–fire templer allerede og begynner å synes de ligner på hverandre, er Wat Jed Yod stedet som bryter mønsteret. Det er derfor det hører hjemme sent i en tempelrunde, ikke tidlig.
Har du ikke begynt ennå, gir hvilke templer bør man besøke første gang en rekkefølge som fungerer.
Om formen forvirrer deg
Buddhistisk arkitektur i Nord-Thailand er ikke én stil, men flere lag lagt oppå hverandre gjennom sju hundre år. Wat Jed Yod er det tydeligste eksempelet i byen på et bygg som er importert helt, ikke tilpasset lokalt.
Vil du forstå hva du ser på i templene ellers, går vi gjennom formspråket i Lanna-arkitektur — slik leser du et tempel.
Kirkemøtet på 1400-tallet
Det er én hendelse som gjør Wat Jed Yod viktigere enn størrelsen tilsier.
På slutten av 1400-tallet samlet kong Tilokaraj lærde munker her for å gjennomgå og rette de buddhistiske skriftene. Det var et av de store møtene i regionens religiøse historie, og det ble holdt i Chiang Mai fordi byen da var et tyngdepunkt i den buddhistiske verden — ikke en provinsby i utkanten av Thailand.
Det er en nyttig korreks til inntrykket byen gir i dag. Chiang Mai var i flere hundre år en hovedstad med egne konger, eget skriftspråk og egne klostertradisjoner.
Trærne og lyset
Anlegget har noe få andre templer i byen har: gammel, sammenhengende skog.
Trærne er høye nok til at kronene møtes over gangveiene, og det gir et grønnskjær over hele området midt på dagen. Du hører fugler tydelig, og i skumringen kommer flaggermusene ut.
For fotografer: dette er et av få steder i Chiang Mai der du får blandet lys gjennom løvverk. Det gjør stukkaturen langt mer interessant enn direkte sol gjør.
Hvis du kommer med scooter
Parkering finnes rett innenfor porten, og det er sjelden fullt.
Veien dit går over ringveien, som har tett trafikk i rushtiden. Er du fersk på scooter i Thailand, ta heller Grab hit — kryssene rundt ringveien er ikke stedet å øve. Se leie scooter i Chiang Mai og er Chiang Mai trygt.
Les videre
Munkenes hverdag — hva skjer egentlig i et tempel
Templene i Chiang Mai er boliger, ikke bare severdigheter. Her er døgnet til en munk, hva kappene betyr, og reglene som gjelder deg.
Wat Ku Tao — chedien som ser ut som stablede meloner
Wat Ku Tao har Chiang Mais merkeligste chedi: fem runde kuler i glassert keramikk. Her er hva formen betyr og hvor den kommer fra.
Munkeprat i Chiang Mai — slik fungerer Monk Chat
Flere templer i Chiang Mai tilbyr Monk Chat, der du kan snakke med unge munker på engelsk. Her er hvor, når og hva du kan spørre om.