Doi Inthanon — Thailands tak på en dag

Publisert 26. august 2026 Utflukter og natur · Nasjonalparker og fjell

Det er noe komisk over å fryse i Thailand. Men står du på toppen av Doi Inthanon en januarmorgen, i tåke, med ni grader og fuktig vind, forstår du hvorfor thailendere kommer hit i boblejakke og tar bilder av hverandre mens de puster ut damp.

Doi Inthanon er landets høyeste punkt, 2 565 meter over havet, og ligger rundt hundre kilometer sørvest for Chiang Mai. Nasjonalparken rundt dekker et stort område med regnskog, fossefall, kaffelandsbyer og en av de fineste kortturene i Nord-Thailand.

Hva som er verdt å se

Toppen

Selve toppen er, ærlig talt, en antiklimaks: en parkeringsplass, et skilt, en liten helligdom over kong Inthawichayanon som ga fjellet navnet, og som regel så mye tåke at du ikke ser noe. Ta bildet ved skiltet, gå den korte plankestien gjennom mosekledd skog like ved, og dra videre.

De to chediene

To kilometer under toppen står Phra Mahathat Naphamethanidon og Phra Mahathat Naphaphonphumisiri, bygget av det thailandske flyvåpenet til kongens og dronningens sekstiårsdager i 1987 og 1992. Den ene i brunfiolett stein, den andre i lys grå, hver med sin hage rundt, og på klare dager utsikt over fjellryggene i alle retninger.

Dette er stedet folk husker fra Doi Inthanon. Sett av en time.

Kew Mae Pan

Den korte rundturen som gjør dagen. En snau tre kilometer lang sti fra skogen ut i et åpent gressparti langs kanten av et stup, med utsikt utover hele dalføret når været tillater det. Stien er godt tilrettelagt, og du må ha med lokal guide — det koster et par hundre baht per gruppe og ordnes på stedet.

Merk: Kew Mae Pan er stengt i regntiden, typisk fra begynnelsen av juni til slutten av oktober. Kommer du utenom sesongen, er Ang Ka-stien ved toppen alltid åpen — en kort plankesti gjennom en fuktig, mosegrodd skog som ser ut som noe fra en eventyrbok.

Fossene

Wachirathan er den mest imponerende: et bredt fall der vannet treffer klippen med så mye kraft at det står en permanent yr over hele plassen. Du blir våt bare av å stå på utsiktspunktet. Sirithan og Mae Ya er også verdt en stopp; Mae Ya ligger et stykke unna hovedveien og er den høyeste.

Landsbyene og markedet

På vei opp passerer du prosjektlandsbyer der karen- og hmongfamilier dyrker kaffe, jordbær og blomster i stedet for opium — en direkte følge av det kongelige utviklingsprosjektet fra 1970-tallet. Ved Royal Project-stasjonen kan du kjøpe kaffe, jordbær i sesong og grønnsaker som er dyrket i høyden.

Slik legger du opp dagen

Med organisert tur er dette faktisk et av de tilfellene der gruppetur gir mest mening. Avstandene inne i parken er store, veiene er bratte, og en typisk tur tar deg til fossene, chediene, toppen, Kew Mae Pan og en landsby på én dag. Pris ligger vanligvis mellom 1 000 og 1 800 baht per person, avhengig av gruppestørrelse og hva som er inkludert.

På egen hånd trenger du bil. Scooter fungerer teknisk, men det er hundre kilometer hver vei, det er kaldt og vått på toppen, og de siste kilometrene er bratte. Vi anbefaler det ikke som førstevalg.

Ruten på egen hånd:

Start fra Chiang Mai senest klokka sju.
Wachirathan-fossen på vei opp.
Toppen og Ang Ka-stien.
De to chediene.
Kew Mae Pan.
Royal Project og lunsj.
Mae Ya-fossen på vei ned hvis du har tid.

Regn med at du er tilbake i Chiang Mai rundt seks–sju om kvelden.

Inngangspenger. Nasjonalparken tar entré, og utlendinger betaler mer enn thailendere. Prisen har ligget rundt 300 baht for voksne og 150 for barn, pluss et gebyr per kjøretøy. Kew Mae Pan har egen guideavgift i tillegg. Ta med kontanter — kortterminal er ikke å regne med.

Klær og temperatur

Dette er det folk undervurderer. Chiang Mai kan ha 32 grader mens toppen har 10. Om vinteren, fra desember til februar, har det vært målt minusgrader om natten, og det er ikke uvanlig med rim på bakken tidlig om morgenen.

Ta med:

Genser eller lett jakke. Ikke diskutabelt.
Vindtett ytterlag hvis du skal gå Kew Mae Pan.
Sko med grep. Plankestiene er glatte når de er våte.
Regnjakke i sesong.

Når på året

November til februar er høysesongen: klar luft, gode utsiktsforhold, og kaldest. Dette er også den travleste perioden, særlig i helgene og rundt nyttår, da parkeringsplassen på toppen kan være full før klokka ni.

Mars til mai er varmt, og fra februar av kan sikten være redusert av røyk fra jordbruksbrenning i regionen. Vi går gjennom fenomenet i den arvede artikkelen om smokey season.

Juni til oktober er grønnest og har mest vann i fossene, men Kew Mae Pan er stengt og tåka ligger tett. Det har sin egen sjarm hvis du ikke er ute etter utsikt.

Er det verdt turen?

Ja, men vær klar over at du bruker fire timer i bil for å se noe som i stor grad handler om høyde, kulde og skog — ikke om dramatiske alpetopper. Doi Inthanon er en rund, skogkledd fjellmasse, ikke et fjell med spiss topp.

Er du mer ute etter dramatikk enn høyde, er Doi Chiang Dao nord for byen et alternativ som ofte gir mer for pengene, med kalksteinsvegger og et helt annet landskap. Vi går gjennom flere alternativer i oversikten over de beste dagsturene fra Chiang Mai.