Du klarer deg på engelsk i Chiang Mai. Det er ikke poenget.
Poenget er at et forsøk på thai — selv et dårlig ett — endrer hvordan du blir møtt. Prisen på markedet blir lavere, sjåføren blir hyggeligere, og folk snakker med deg i stedet for til deg.
Det tar en ettermiddag å lære det som står her.
To ting først
Høflighetspartikkelen
Thai avslutter setninger med et ord som markerer høflighet, og det avhenger av hvem som snakker, ikke hvem du snakker til.
**Menn sier *khrap*** — uttales omtrent «krap», med kort a.
**Kvinner sier *kha*** — uttales «kaa», med lang, fallende tone.
Bruk det på alt. Det er den enkleste og mest effektive tingen i hele artikkelen. En setning uten partikkelen høres brå ut; med den høres du hyggelig ut selv om resten er feil.
Vi skriver khrap/kha under, og du velger.
Tonene
Thai har fem toner, og de bærer betydning. Det er den vanskelige delen, og du kommer til å ta feil.
Ikke la det stoppe deg. Sammenhengen redder deg som regel. Sier du «vann» med feil tone mens du peker på et glass, forstår folk deg.
Vil du ta det videre, se lære thai i Chiang Mai.
Hilsener og høflighet
| Norsk | Thai | Uttale |
|---|---|---|
| Hei / god dag | สวัสดี | sawatdee khrap/kha |
| Takk | ขอบคุณ | khop khun khrap/kha |
| Unnskyld / beklager | ขอโทษ | kho thot khrap/kha |
| Ja | ใช่ | chai |
| Nei | ไม่ | mai |
| Ingen årsak / det går bra | ไม่เป็นไร | mai pen rai |
| Hvordan går det? | สบายดีไหม | sabai dee mai |
| Bra | สบายดี | sabai dee |
| Ha det | ลาก่อน | la kon |
Mai pen rai er det mest brukte uttrykket i Thailand. Det betyr «det går bra», «glem det», «ingen fare» — og det er en holdning like mye som et ord.
Tall
| Tall | Thai | Uttale |
|---|---|---|
| 1 | หนึ่ง | neung |
| 2 | สอง | song |
| 3 | สาม | sam |
| 4 | สี่ | sii |
| 5 | ห้า | haa |
| 6 | หก | hok |
| 7 | เจ็ด | jet |
| 8 | แปด | paet |
| 9 | เก้า | kao |
| 10 | สิบ | sip |
| 20 | ยี่สิบ | yii sip |
| 100 | ร้อย | roi |
| 1000 | พัน | phan |
Systemet er logisk: 11 er sip et, 12 er sip song, 25 er yii sip haa, 150 er roi haa sip.
Bonus: thailendere skriver ofte 5 som «5» i chat for å bety latter, fordi haa haa haa høres ut som «ha ha ha».
Å handle og prute
| Norsk | Uttale |
|---|---|
| Hvor mye koster det? | thao rai |
| For dyrt | phaeng pai |
| Kan du gi litt rabatt? | lot noi dai mai |
| Jeg tar den | ao an nii |
| Denne | an nii |
| Jeg ser bare | du chuey chuey |
| Ikke behov, takk | mai ao khrap/kha |
Se tipping og prutning i Thailand.
Mat
| Norsk | Uttale |
|---|---|
| Deilig | aroi |
| Veldig deilig | aroi maak |
| Ikke sterkt | mai phet |
| Litt sterkt | phet nit noi |
| Ikke søt | mai wan |
| Vann | nam |
| Is | nam kaeng |
| Ris | khao |
| Kylling | kai |
| Svin | muu |
| Storfe | nuea |
| Fisk | pla |
| Reker | kung |
| Vegetar | mangsawirat |
| Uten kjøtt | mai sai nuea sat |
| Regningen, takk | check bin |
| Ta med | sai thung |
Aroi maak til den som lagde maten er den beste setningen i denne artikkelen. Bruk den.
***Mai phet* betyr ikke det du tror. Sier du «ikke sterkt» på et sted som er vant til besøkende, får du en rett uten chili i det hele tatt — som ofte er kjedeligere enn du ønsket. Vil du ha smaken, men ikke svien, si *phet nit noi***: «litt sterkt». Og husk at thailandsk «litt sterkt» fortsatt er sterkere enn norsk «sterkt».
Transport
| Norsk | Uttale |
|---|---|
| Hvor er …? | … yuu thii nai |
| Jeg skal til … | pai … |
| Stopp her | jot thii nii |
| Rett fram | trong pai |
| Til venstre | liao sai |
| Til høyre | liao khwa |
| Langsomt | cha cha |
| Gamlebyen | nai wiang |
| Flyplassen | sanam bin |
| Togstasjonen | sathanii rot fai |
| Sykehus | rong phayaban |
| Toalett | hong nam |
Se den arvede artikkelen om røde songthaew.
Hvis noe skjer
| Norsk | Uttale |
|---|---|
| Hjelp! | chuay duay |
| Jeg er syk | mai sabai |
| Jeg trenger lege | tong kan mo |
| Jeg er allergisk mot … | phom/chan phae … |
| Politi | tamruat |
Se matallergi i Thailand og ambassade og hjelp i Thailand.
Ordene folk vil bruke om deg
Farang — utlending av vestlig opprinnelse. Ordet er beskrivende, ikke nedsettende, og du kommer til å høre det ofte.
Opprinnelsen er omdiskutert, men ordet knyttes gjerne til et gammelt begrep for franker, altså europeere, som kom inn i regionen via persisk og arabisk handel.
Phi og nong — eldre og yngre søsken, brukt som tiltale mot folk som er litt eldre eller yngre enn deg. Å kalle servitøren phi er høflig og vanlig.
Ti minutter i uttale
«ph» er ikke f. Phuket uttales «puket», ikke «fuket». Ph er en aspirert p.
«th» er ikke som engelsk. Thai uttales «tai». Th er en aspirert t.
Sluttkonsonanter svelges. Sawatdee høres nærmere «sawaddii».
«r» blir ofte til «l» i dagligtale.
Vokallengde betyr noe. Khao med kort vokal og med lang vokal er ulike ord.
De fem du bør lære først
Skal du bare lære fem ting, ta disse:
- Sawatdee khrap/kha — hei
- Khop khun khrap/kha — takk
- Aroi maak — veldig godt
- Thao rai — hvor mye?
- Mai pen rai — det går bra
Fem uttrykk, ti minutter, og en helt annen tur.
Se også kulturforskjeller nordmenn bør kjenne.
Les videre

Pakkeliste til Chiang Mai
Hva du bør ha med til Chiang Mai — og hva du trygt kan la ligge fordi det er billigere å kjøpe der. Med egen liste for regntid og for…

SIM-kort og eSIM i Thailand
Lokalt SIM, eSIM eller roaming? Vi sammenligner pris og dekning i Chiang Mai, og forklarer hvor du kjøper og hvordan du setter det opp.

Visum til Thailand for nordmenn
Norske turister slipper visum for korte opphold, men reglene har endret seg flere ganger. Her er hovedreglene, forlengelse og hva du…
