To ting nordmenn er usikre på i Thailand: hvor mye man skal gi i driks, og om man skal prute.
Begge svarene er enklere enn folk tror, og begge handler mer om oppførsel enn om beløp.
Tipping
Grunnregelen: driks er ikke påkrevd i Thailand, men det er utbredt, og det settes pris på.
Lønnsnivået i servicebransjen er lavt, og små beløp betyr mer enn du tror.
Hvor mye, hvor
Restaurant, enkelt sted: rund opp. Får du 175 baht i regning, legg igjen 200.
Restaurant, bedre sted: 5–10 prosent, eller rund opp til nærmeste hundre.
Er det lagt på serviceavgift — ofte 10 prosent på hotellrestauranter — trenger du ikke gi mer.
Gatekjøkken og markedsboder: ingen driks. Betal prisen.
Massasje: 50–100 baht for en time, mer for lengre eller særlig god behandling. Dette er den viktigste driksen i Thailand — massørene har ofte lav grunnlønn, og driksen er en reell del av inntekten. Se thaimassasje i Chiang Mai.
Grab og taxi: rund opp til nærmeste tier eller tjuer. Ikke påkrevd.
Songthaew: ingen driks, betal fastprisen. Se den arvede artikkelen om røde songthaew.
Hotellpersonale: 20–50 baht til den som bærer bagasjen. For renhold, legg igjen 20–50 baht per natt, gjerne synlig på nattbordet med en lapp.
Guide på dagstur: 200–500 baht per person for en hel dag, avhengig av kvalitet og gruppestørrelse.
Sjåfør på dagstur: 100–200 baht.
Caddie på golf: 300–500 baht. Dette forventes. Se golf og trening i Chiang Mai.
Frisør: rund opp.
Slik gjør du det
Kontanter. Legger du driks på kortterminalen, er det ikke sikkert den når fram til den som fortjener den.
Med begge hender eller høyre hånd, aldri kastet på bordet.
**Med et smil og et khop khun khrap/kha.**
Ikke telle høyt eller gjøre et poeng ut av det.
Ikke overdriv. Det er en fristelse for nordmenn å gi rikelig fordi beløpene er små for oss. Men en driks som er mangedobbelt over det normale setter mottakeren i en merkelig posisjon, forskyver forventningene til neste gjest, og kan oppleves som et statusmarkør snarere enn en takk. Følg det lokale nivået. Det er ikke gjerrighet — det er respekt.
Prutning
Her er den viktigste innsikten: prutning i Thailand er langt mildere enn ryktet tilsier, og den skjer bare noen steder.
Der du prutter
Markedsboder med klær, suvenirer, håndverk og vesker.
Night Bazaar — her er marginene høyest og prutningen mest forventet. Se den arvede artikkelen om Night Bazaar.
Songthaew til steder utenfor de faste rutene — avtal pris før du setter deg.
Leiebil, scooter og guidetjenester ved lengre leieperioder.
Store håndverkskjøp, særlig i de store salgshallene der utgangsprisen er satt høyt.
Der du ikke prutter
Mat. Aldri. Verken på restaurant, gatekjøkken eller marked.
Butikker med prislapp. Kjøpesentre, 7-Eleven, apotek, bokhandel.
Templer og inngangsavgifter.
Transport med taksameter eller app.
Frukt og grønnsaker på det lokale markedet. Prisene er allerede lave, og de er de samme for alle.
Håndverk kjøpt direkte fra utøveren på et lite verksted. Prisene er som regel reelle. Se Bo Sang og San Kamphaeng.
Slik prutter du
1. Spør prisen. Thao rai?
2. Smil. Dette er ikke en konfrontasjon.
3. Foreslå rundt 60–70 prosent av oppgitt pris, ikke lavere. Et absurd lavt bud oppfattes som uhøflig, ikke som en åpning.
4. Møtes på midten. Én runde fram og tilbake, kanskje to. Ikke fem.
5. Kjøper du flere ting, be om samlet pris. Det gir mer enn å prute på hver.
6. Godta et nei. Sier de nei, er prisen prisen.
7. Betal med en gang dere er enige, uten å begynne på nytt.
Det som virker best: vennlighet, tålmodighet, og at du er tydelig på at du faktisk vil kjøpe.
Det som ikke virker: å gå demonstrativt, å bli irritert, å sammenligne med en annen bod høyt, eller å diskutere lenge.
Se kulturforskjeller nordmenn bør kjenne.
To priser
Du kommer til å oppdage at enkelte steder har én pris for thailendere og en høyere for utlendinger. Nasjonalparker og enkelte attraksjoner har det som uttalt praksis med to satser skiltet.
Hvordan du bør forholde deg til det: aksepter det. Det er vanlig i mange land med stor forskjell i kjøpekraft, det er skiltet åpent, og beløpene er små i norsk sammenheng.
Å diskutere det på stedet fører ingen steder, og det plasserer deg i en kategori du ikke vil være i.
Perspektiv på beløpene
Dette er det avsnittet vi mener mest alvorlig.
Hundre baht er rundt ti kroner.
Det betyr at prutningen du bruker fem minutter og litt god stemning på, handler om et beløp som ikke merkes i reisebudsjettet ditt — men som kan bety noe for den som selger.
Prut når det er forventet, fordi det er en del av samhandlingen og fordi å betale førstepris uten videre også er merkelig.
Men vinn ikke. Målet er en pris begge er fornøyde med, ikke den lavest mulige.
Prisnivå generelt
Hva ting faktisk koster i Chiang Mai, går den arvede artikkelen om prisnivået i Chiang Mai gjennom.
Vil du sammenligne Thailand med andre land systematisk, finnes det en egen oversikt over prisnivå land for land.
Betaling
Kontanter til boder og småsteder, kort og QR-kode ellers. Se kontanter eller kort i Thailand.
Ha småsedler. Å betale en femtibahts songthaew-tur med en tusenlapp er upraktisk for alle, og noen ganger umulig.
Les videre
Kontanter eller kort i Thailand?
Minibankgebyr, vekslingskurs, hvor kort faktisk virker og hvor mye kontanter du bør ha. Praktisk guide til betaling i Chiang Mai.
Hvordan er prisnivået i Chiang Mai?
Chiang Mai er blant Sørøst-Asias rimeligste byer. Se priser på mat, drikke, transport, hotell og massasje, og hva som er ekstra billig…