Chiang Mai er ikke en spesielt grønn by på kartet. Gamlebyen er tett bebygd, og mye av det som en gang var hager har blitt til betong.
Men parkene som finnes er godt brukt, og de forteller deg noe om byen som templene ikke gjør. Her ser du folk trene, spise, sove i skyggen og møte hverandre — den vanlige hverdagen, ikke seremonien.
Nong Buak Haad — hjørneparken i gamlebyen
Den sørvestre delen av gamlebyen, innenfor bymuren, er en park.
Dette er byens mest brukte grønne rom, og det du kommer til å gå forbi flere ganger uansett. En dam med fisk og duer, gressflater, store trær, treningsapparater, og en bane der eldre menn spiller pétanque på ettermiddagene.
Hva som skjer her: yoga i grupper tidlig morgen, familier med matter og medbrakt mat, joggere langs vollgraven, og bodene utenfor porten som selger drikke og grillspyd.
Best på: tidlig morgen, eller mellom fem og syv om kvelden når solen går ned og temperaturen slipper.
Praktisk: åpen og gratis. Toaletter finnes. Selg-fiskefôr-til-fiskene er en institusjon, og barn elsker det.
Se gamlebyen — slik finner du fram for hvordan den ligger i forhold til resten.
Suan Buak Haad og navneforvirringen
Du kommer til å se flere navn på tilsynelatende samme sted. Parken over omtales både som Nong Buak Haad og Suan Buak Haad — nong betyr dam, suan betyr hage eller park, og begge brukes.
Ikke la det forvirre deg. Det er én park, i det sørvestre hjørnet.
Suan Ratchaphruek — den store hageparken
Sør for byen, mot Hang Dong, ligger et stort anlegg som ble bygget til en internasjonal hageutstilling og siden er beholdt som park.
Dette er noe annet enn en bypark. Store, formelle hager, en stor kongelig paviljong i Lanna-stil, temahager fra ulike land, og et areal så stort at det går trikk mellom delene.
Sett av: to–tre timer.
Best for: familier, fotografer, og kjølige formiddager i høysesongen.
Praktisk: inngangsavgift, og litt utenfor byen — regn med tjue–tretti minutter hver vei.
Merk: stort sett åpne flater med lite skygge. Ikke midt på dagen i april.
Ratchamangkla-parken
Ved elva sør i byen, en stor park med sjø, joggestier, sykkelvei og et lite museum om fjellfolkene i nord.
Mindre besøkt av tilreisende enn de andre, og desto mer lokal.
Best for: løpetur, sykling, og en rolig ettermiddag.
Se fjellfolkene i Nord-Thailand hvis museet frister.
Universitetsområdet og Ang Kaew
Chiang Mai Universitet ligger vest i byen ved foten av Doi Suthep, og har et stort, åpent campusområde med en kunstig innsjø.
Ang Kaew-dammen er byens favoritt for solnedgang på hverdager. Folk sitter i gresset med utsikt til fjellet, det selges mat fra boder, og hele scenen er ung og avslappet.
Best på: siste time før solnedgang.
Praktisk: gratis, men parkering kan være tungvint. Kom med scooter eller til fots.
Huay Kaew Arboretum
Rett ved foten av Doi Suthep, ved inngangen til nasjonalparken. Et lite botanisk anlegg med skiltede trær og skyggefulle stier, og en fossefall like ved.
Perfekt som ti minutters stopp på vei opp fjellet.
Trening i park er en institusjon. Kommer du til en thailandsk park mellom fem og syv om kvelden, treffer du på kollektiv aerobic til høy musikk, ledet av en instruktør på en plattform. Det er gratis, alle kan bli med, og ingen bryr seg om at du ikke kan trinnene. Det er en av de enkleste måtene å komme i kontakt med lokalmiljøet på.
De grønne rommene som ikke er parker
Tempelgårdene fungerer som byens egentlige pustehull. De er åpne, skyggefulle, stille, og det er helt akseptert å sette seg ned en stund. Wat Umong utenfor bymuren har skog og en dam, og er nesten mer park enn tempel. Se tempeletikett.
Vollgraven rundt gamlebyen har gangvei og trær på deler av strekningen, og fungerer som joggerute for mange. Se bymuren, vollgraven og de fire portene.
Ping-elva har flere strekninger med promenade og kaféer på bredden.
Årstidene
November–februar: parkene er på sitt beste. Behagelig hele dagen, grønt etter regntiden, blomstring i januar–februar.
Mars–mai: for varmt midt på dagen, og luftkvaliteten gjør utetrening tvilsom i mars. Tidlig morgen eller sen kveld, eller ikke i det hele tatt.
Juni–oktober: frodigst, men regnbyger på ettermiddagen. Formiddagen er som regel tørr.
Se beste tid å reise til Chiang Mai.
Med barn
Buak Hard er det enkle valget: fisk å mate, plass til å løpe, is å kjøpe, og kort vei til alt annet.
Suan Ratchaphruek er større og gøyere, men krever transport.
Morgenen i parken
Vil du se Chiang Mai slik byen faktisk er, gå i en park klokka seks om morgenen.
Hva som skjer: eldre som gjør tai chi i grupper, joggere langs vollgraven, folk som mater fisk og duer, munker på almisserunde i gatene rundt, og boder som selger kaffe og risgrøt til de som er på vei på jobb.
Temperaturen er tjue grader lavere opplevd enn klokka ett, og luften er på sitt beste.
Klokka fem til syv om kvelden er den andre gode tiden, med kollektiv aerobic til høy musikk, fotball på grusbanene og familier med matter.
Midt på dagen er parkene tomme, og det er det god grunn til.
Praktisk
Gratis i alle byparkene. Suan Ratchaphruek har inngangsavgift.
Toaletter finnes i de større.
Mat og drikke selges fra boder ved inngangene. Å ta med egen matte og medbrakt er helt vanlig og forventet.
Sko av hvis du setter deg på en matte.
Myggmiddel mot kvelden, særlig nær vann i regntiden.
Hunder: frittgående hunder finnes i parkene. De er som regel likegyldige. Ikke mat dem, og ikke ta på dem — se dyreopplevelser i Chiang Mai.
Alkohol er ikke tillatt i offentlige parker.
Les videre
Doi Kham og den hvite Buddhaen
Doi Kham er fjelltoppen sør for Chiang Mai med en stor hvit Buddha og utsikt over dalen. Her er hva som skiller den fra Doi Suthep.
Nong Buak Hard — parken i hjørnet av gamlebyen
Nong Buak Hard er den eneste ordentlige parken innenfor bymuren. Her er hva den brukes til, og hvorfor den er nyttigere enn den ser ut.
De beste utsiktspunktene i Chiang Mai
Hvor du ser byen fra oven, hvor solnedgangen er best, og hvilke takbarer som er verdt prisen. Med tidspunkt og transport for hvert…