_-_IMG_04.jpg){kind=link}
De fleste som kommer til Chiang Mai tar et bilde av Tha Phae Gate og går videre. Det er synd, for muren og vollgraven er ikke kulisser. De er grunnen til at byen ligger der den ligger, og de forteller en historie om et kongerike de færreste nordmenn har hørt om.
Hvorfor byen ble lagt akkurat her
I 1296 sto kong Mangrai i dalføret ved Ping-elva og lette etter et sted å flytte hovedstaden sin. Han hadde allerede grunnlagt Chiang Rai lenger nord, men ville nærmere de fruktbare slettene. Ifølge kronikkene skal han ha fått følge av to allierte konger — Ngam Muang fra Phayao og Ramkhamhaeng fra Sukhothai — og det er disse tre du ser i bronse på Three Kings Monument midt i gamlebyen.
Stedet ble valgt av flere grunner. Det lå mellom elva og fjellet Doi Suthep, slik at det hadde både vann og et hellig fjell i ryggen. Og det lå på en slette som kunne fø en hovedstad.
Navnet byen fikk, Chiang Mai, betyr rett og slett «ny by».
Kvadratet som ble stukket ut
Byplanen var ikke tilfeldig. Kvadratet ble anlagt med sidene mot verdenshjørnene, med en vollgrav gravd rundt og massene brukt til å bygge en jordvoll som senere ble kledd med tegl. Vollgraven hentet vann fra elva gjennom kanaler.
Målene har endret seg litt gjennom århundrene, men i dag er kvadratet omtrent 1 500 ganger 1 600 meter. Vollgraven er rundt tjue meter bred.
Det er verdt å ha i bakhodet at dette ikke bare var forsvar. En bymur i Lanna-tradisjonen var også en kosmologisk avgrensning: innenfor var det ordnede rommet, utenfor var alt annet. Byens lak mueang, bystøtten, ble plassert i sentrum, og de viktigste templene ble lagt innenfor muren.
De fire portene
Hver av de fire sidene har én port, og alle fire finnes fortsatt — om enn i ulik forfatning.
Tha Phae Gate (øst) er den mest kjente og den mest rekonstruerte. Navnet betyr omtrent «bryggeporten», fordi veien herfra gikk ned til Ping-elva der varene kom inn. I dag er plassen foran porten byens uformelle scene: her holdes markeder, konserter, nyttårsfeiring og den offisielle starten på Songkran.
Chiang Mai Gate (sør) er den travleste i praktisk forstand. Utenfor ligger et matmarked som er i drift store deler av døgnet, og det er her mange lokale kjøper frokosten sin.
Suan Dok Gate (vest) har navn etter tempelet Wat Suan Dok, som ligger et stykke vestover langs samme akse. Suan dok betyr «blomsterhagen» — området var en kongelig hage før tempelet ble bygget.
Chang Phuak Gate (nord) betyr «den hvite elefantens port». Utenfor ligger nattmarkedet med samme navn, som er verdt en tur i seg selv.
Hjørnebastionene
I hvert hjørne står en bastion. Den best bevarte er Katam Corner i sørvest, som fortsatt har mye original teglstein og en tydelig avrundet form. Si Phum Corner i nordøst er også godt bevart og ligger fint til med park rundt.
Går du langs vollgraven om kvelden, er bastionene belyst, og det er da de gjør sterkest inntrykk.
Hva er egentlig originalt?
Dette er spørsmålet folk stiller når de ser hvor pen teglen er noen steder.
Svaret er at det meste du ser er restaurert eller gjenoppbygd, hovedsakelig fra 1960-tallet og framover. Muren forfalt kraftig gjennom 1800- og 1900-tallet, og deler av den ble revet for å skaffe byggematerialer eller gi plass til vei. Det som står i dag er en blanding: noen partier har betydelige mengder original tegl i kjernen, andre er i praksis nybygg på gammel grunn.
Det er lettest å se forskjellen på fargen og forbandtet. Gammel tegl er ujevn i format og har en mer varm, flekkete overflate; nyere tegl er jevnere og mer rødlig.
Slik ser du restene av den ytre muren. Chiang Mai hadde også en ytre halvsirkelformet befestning sør og øst for kvadratet, den såkalte Kamphaeng Din — «jordmuren». Rester av den finnes fortsatt langs veien mellom Chiang Mai Gate og Night Bazaar-området, som lave, gressgrodde voller som lett kan forveksles med en gammel skråning.
Vollgraven i dag
Vannet i vollgraven er ikke akkurat innbydende, men det er langt renere enn det var for tjue år siden. Kommunen sirkulerer og lufter det, og det er satt opp fontener på flere strekninger. Under Songkran i april er vollgraven byens vannreservoar — folk fyller bøtter direkte fra den, og du bør regne med at også du blir truffet av vann derfra.
Slik ser du muren best
Den beste enkeltstrekningen å gå er langs vestsiden mellom Suan Dok Gate og Katam Corner. Der er det sammenhengende murparti, lite trafikk på den innerste veien, og gode trær.
Den beste kvelden er en hvilken som helst kveld ved Tha Phae Gate mellom seks og åtte, når porten er lyssatt, duene har lagt seg og plassen fylles av folk som spiser is.
Vil du ha en større ramme rundt det du ser, forklarer vi kongeriket bak byen i artikkelen om Lanna-riket. Og skal du orientere deg praktisk innenfor muren, har vi en egen guide til gamlebyens gater.
Les videre
Tre kongers-monumentet og plassen foran
Bronsestatuen av de tre kongene står midt i gamlebyen og er byens seremonielle midtpunkt. Her er hvem de tre er, hvorfor de står…
Vandretur i gamlebyen på to timer
En rute til fots gjennom gamlebyen i Chiang Mai som tar med de viktigste templene, monumentet og en bit av bymuren — uten å haste, og…
Gamlebyen i Chiang Mai — slik finner du fram
Gamlebyen er et kvadrat på 1,5 km med vollgrav rundt. Her er hvordan den er bygd opp, hvor gatene går, og hvordan du orienterer deg…