Fem kilometer sørøst for Chiang Mai, mellom rekkehus og rismarker, ligger ruinene av en by de fleste besøkende aldri hører om.
Wiang Kum Kam var Lanna-rikets første hovedstad. Den ble bygget før Chiang Mai, forlatt etter noen tiår, og lå deretter begravet under slam fra Ping-elva i flere hundre år.
Det er den mest interessante halvdagen i Chiang Mai som nesten ingen tar.
Historien
Kong Mangrai erobret monriket Hariphunchai i 1281 og trengte en hovedstad for det nye riket sitt.
Han valgte et sted ved Ping-elva og grunnla Wiang Kum Kam rundt 1286–1287. Byen fikk templer, murer og et gatenett.
Problemet viste seg raskt: stedet lå for lavt. Ping-elva flommet, og byen ble stående under vann.
Mangrai lette etter et nytt sted, og i 1296 grunnla han Chiang Mai noen kilometer lenger nordvest, på høyere grunn mellom elva og Doi Suthep. Det ble hovedstaden i seks hundre år.
Wiang Kum Kam ble ikke forlatt over natten. Byen levde videre som et lokalt senter i flere hundre år. Men elva skiftet løp, flommene fortsatte, og lag på lag med sand og slam la seg over den. Til slutt lå templene under to–tre meter jord, og bare noen få chedier stakk opp av bakken.
Gjenoppdagelsen
På 1980-tallet begynte systematiske utgravninger av området, etter at funn i jordbruksland vakte oppmerksomhet.
Det som kom fram var over førti tempelanlegg og ruiner spredt over et område på flere kvadratkilometer — noen godt bevart, andre bare fundamenter.
Arbeidet pågår fortsatt, og deler av byen ligger fremdeles under moderne bebyggelse.
Ruinene ligger under bakkenivå — bokstavelig talt. Flere av tempelanleggene i Wiang Kum Kam er gravd fram fra flere meters dyp, og du går ned trapper for å komme til dem. Det gir en fysisk opplevelse av tidsdybde du sjelden får: gresset og veien du kom på ligger over hodet på deg mens du står i en tempelhall fra 1200-tallet.
Hva du ser
Området er stort og ruinene spredt, med bolighus og jorder imellom. De viktigste:
Wat Chedi Liam — det best bevarte, og det eneste som fortsatt er et aktivt tempel. En firkantet chedi i fem etasjer med nisjer og stående buddhafigurer, i den monske stilen fra Hariphunchai. Formen minner om Wat Chamathewi i Lamphun, og forbindelsen er ikke tilfeldig. Se Lamphun — den eldste byen.
Wat Chang Kham — også aktivt, med en chedi omgitt av elefantfigurer.
Wat E-Kang, Wat Pu Pia, Wat Nan Chang og en rekke andre — utgravde fundamenter, murvegger og chedier i ulike stadier av forfall. Noen står i egne innsenkninger, med informasjonsskilt.
Informasjonssenteret har modeller, funn fra utgravningene og en oversikt over området. Begynn der.
Slik besøker du
Hestevogn er den tradisjonelle måten, og finnes ved informasjonssenteret. Kusken kjører deg mellom de viktigste ruinene, med stopp.
Elektrisk vogn er det vanligste alternativet, med sjåfør og en fast rute.
Egen scooter eller sykkel gir mest frihet. Området er flatt, avstandene korte, og det er stille veier. Dette er vår anbefaling — og en fin sykkeltur i seg selv. Se sykling i og rundt Chiang Mai.
Til fots er mulig innenfor deler av området, men avstandene mellom ruingruppene er for lange for en hel runde.
Tid: to–tre timer.
Pris: inngang til enkelte anlegg, og en pris per vogn hvis du tar den. Ta med kontanter.
Slik kommer du deg dit
Fra gamlebyen: 15–20 minutter med scooter eller Grab, sørøstover mot Saraphi.
Songthaew går i retningen, men du må avtale.
Kombinasjoner: Wiang Kum Kam ligger på veien mot Lamphun. Tar du den gamle veien under yang na-trærne, kan du gjøre begge på én dag.
Når du bør dra
Tidlig morgen er best. Ruinene ligger åpent, det er lite skygge, og fra klokka elleve er det varmt.
November–februar er den behagelige sesongen.
I regntiden er området grønnest, og det er noe passende ved å se stedet mens elva er full.
Unngå midt på dagen i mars–mai.
Ta med
- Solkrem, caps og vann. Det er lite skygge.
- Kontanter.
- Myggmiddel i regntiden.
- Gode sko hvis du skal gå mellom ruinene.
Hvorfor det er verdt turen
Chiang Mai er full av templer i bruk — gyldne, malte, med munker og røkelse. Wiang Kum Kam er det motsatte: mursteinsfundamenter, gress, og stillhet.
Du får se hvordan en Lanna-by faktisk var bygget opp, uten forgylling og senere restaurering. Og du får den historien som forklarer hvorfor Chiang Mai ligger akkurat der den ligger — fordi den første forsøket lå for lavt.
Det er også nesten alltid tomt. På en formiddag i november kan du stå alene i en tempelruin fra 1200-tallet, fem kilometer fra en by med hundretusener av innbyggere.
Se de beste dagsturene fra Chiang Mai og gamlebyen — slik finner du fram.
Om utgravningene
Arbeidet med Wiang Kum Kam er ikke avsluttet, og det er en del av opplevelsen.
Flere av anleggene ligger fortsatt delvis under bakken, noen er sikret men ikke ferdig frilagt, og det finnes områder der ruiner er registrert under moderne bebyggelse uten at det er mulig å grave.
Det du ser er derfor et utvalg — de anleggene som lot seg grave fram fordi de lå på jordbruksland eller ubebygd grunn.
Funnene fra utgravningene — keramikk, murstein med inskripsjoner, votivtavler — finnes dels i informasjonssenteret på stedet, dels i museene i Chiang Mai. Se museene i Chiang Mai.
Les videre
Tre kongers-monumentet og plassen foran
Bronsestatuen av de tre kongene står midt i gamlebyen og er byens seremonielle midtpunkt. Her er hvem de tre er, hvorfor de står…
Vandretur i gamlebyen på to timer
En rute til fots gjennom gamlebyen i Chiang Mai som tar med de viktigste templene, monumentet og en bit av bymuren — uten å haste, og…
Bymuren, vollgraven og de fire portene
Muren rundt gamlebyen i Chiang Mai er fra 1296. Her er historien bak vollgraven, de fire portene og hjørnebastionene — og hva som…