_-_img_01.jpg){kind=link}
Chiang Rai er kjent for tre bygninger som ikke ligner noe annet i Thailand: et hvitt tempel, et blått tempel og et svart hus.
De blir gjerne presentert som «severdigheter» og haket av på en dagstur. Men de er noe mer interessant enn det — de er samtidskunst i tempelform, laget av kunstnere som kjente hverandre, og de sier noe om hverandre.
Her er hva du ser på.
Wat Rong Khun — Det hvite tempelet
Det mest fotograferte, og det som fortjener det.
Hva det er: ikke et gammelt tempel. Kunstneren Chalermchai Kositpipat begynte byggingen i 1997, finansiert av egne midler, som en gave til hjembyen og til buddhismen. Arbeidet pågår fortsatt, og er ment å fortsette lenge etter hans egen levetid.
Hvorfor hvitt: fargen står for Buddhas renhet. Speilfliser innsatt i pussen får bygningen til å glitre — de skal representere visdommens lys.
Broen. Du krysser over en samling utstrakte hender som strekker seg opp fra et hav under deg — begjær og lidelse i helvete. Broen er veien over fra syklusen av gjenfødsel til Buddhas rike. Du kan ikke snu på broen. Det er både en regel og et poeng.
Veggmaleriene inne er det som overrasker mest. Ved siden av tradisjonell buddhistisk ikonografi finner du fly som treffer tvillingtårnene, oljepumper, atomeksplosjoner, og figurer fra populærkultur — fra romvesener til superhelter og tegneseriefigurer.
Kunstneren har vært tydelig på hva det handler om: menneskets ødeleggelse av seg selv og av jorden, og begjæret som driver den.
Det gyldne bygget ved siden av er toalettet. Det er også et poeng: gull står for det kroppslige og materielle, hvitt for sinnet.
Praktisk: inngangsavgift. Kleskode gjelder. Kom tidlig — bussene fra Chiang Mai kommer utover formiddagen, og køen over broen blir lang.
Tempelet ble alvorlig skadet i et jordskjelv i 2014. Chalermchai erklærte først at det var ødelagt for godt og at han ikke ville gjenoppbygge. Han ombestemte seg i løpet av dager, og arbeidet med reparasjon og videre utbygging fortsatte. Deler av anlegget du ser i dag er bygget etter skjelvet.
Wat Rong Suea Ten — Det blå tempelet
Nyere, mindre kjent, og for mange det vakreste av de tre.
Hva det er: bygget på tomten til et forfalt tempel, med byggestart i 2005. Kunstneren, Putha Kabkaew, var elev av Chalermchai — og det ser du.
Navnet betyr «tempelet der tigeren danser», etter et gammelt navn på området.
Fargen: dyp indigoblå med gullornamenter. Blått står for dharma — Buddhas lære — og for himmelen. Effekten inne i hallen, med den hvite buddhafiguren mot de blå veggene, er slående.
Den store hvite buddhaen i hovedhallen er tempelets midtpunkt, og kontrasten mot det blå er hele poenget.
Praktisk: gratis inngang, eller frivillig donasjon. Aktivt tempel, så oppfør deg deretter. Se tempeletikett i Thailand.
Mindre besøkt enn Det hvite tempelet, og raskere gjort — regn tretti–førti minutter.
Baan Dam — Det svarte huset
Det merkeligste, og det som deler folk mest.
Hva det er: ikke et tempel i det hele tatt, men en samling på rundt førti bygninger i mørkt teak, skapt av kunstneren Thawan Duchanee som atelier, samling og eget verk.
Thawan var Chalermchais lærer, og forholdet mellom de to er nøkkelen til hele Chiang Rais kunstscene.
Hva du ser: store haller med bord dekket av dyreskinn, samlinger av horn, bein, skinn av krokodille og slange, buffelhodeskaller på rekke, gamle våpen og redskaper. Enkelte bygninger er formet som templer, andre som skjell eller egg.
Stemningen er mørk, tung og bevisst ubehagelig. Der Det hvite tempelet handler om lys og renhet, handler Baan Dam om det kroppslige, døden og forgjengeligheten. De to er ment å leses mot hverandre.
Reaksjonene spriker. Noen synes det er det mest interessante i Chiang Rai. Andre synes det er dystert og litt smakløst. Begge deler er rimelige.
Praktisk: inngangsavgift. Stort område — regn en time. Thawan døde i 2014, og anlegget drives videre som museum.
Slik ser du alle tre
De ligger spredt rundt Chiang Rai, ikke i en klynge.
Wat Rong Khun ligger sør for byen.
Wat Rong Suea Ten ligger nord i byen.
Baan Dam ligger nord for byen, litt forbi Det blå tempelet.
Rekkefølge som fungerer: Det hvite tempelet først, tidlig om morgenen før bussene. Deretter nordover til Det blå tempelet og Baan Dam.
Tid: en halv dag med egen transport, en hel dag med organisert tur.
Transport: leiebil, scooter, eller en avtalt sjåfør for dagen. Songthaew og Grab fungerer, men blir tungvint mellom tre steder.
Slik legger du opp turen fra Chiang Mai
Ikke som dagstur. Chiang Rai ligger tre–fire timer unna hver vei, og en dagstur gir deg noen stressede timer.
Overnatt. Én natt i Chiang Rai er nok til å se de tre bygningene i ro, og til å få byen med på kjøpet.
To netter hvis du også skal til Gylne trekant. Se Gylne trekant.
Transport dit: se den arvede artikkelen om hvordan reise fra Chiang Mai til Chiang Rai.
Selve byen går vi gjennom i Chiang Rai på en dag.
Er de verdt turen?
Ja — men ikke fordi de er templer. De er ikke gamle, de er ikke tradisjonelle, og de er ikke representative for Lanna-arkitektur.
De er verdt turen fordi de er ambisiøs, personlig og uvanlig kunst, laget av tre kunstnere som kjente hverandre og som svarte på hverandres arbeid.
Vil du ha den ekte, gamle nordthailandske tempelarkitekturen, finner du den i Chiang Mai og i Lamphun. Se Lanna-arkitektur og Lamphun.
Se de begge deler, og du har fått noe langt mer interessant enn hver for seg.
Les videre
Chiang Rai på en dag — eller bør du overnatte?
Det hvite, det blå og det svarte. Chiang Rai kan gjøres på en lang dagstur fra Chiang Mai, men det koster deg seks timer i bil. Her er…